Kleivakvelden, Kleiva 27. mai kl. 19.

Henning Sommerro og John Pål Inderberg er faste utøvarar på Kleivakvelden under Vårsøghelga der dei medverkar som ein slags unik humoristisk spelande konferansier-duo. Bør opplevast! Sommerro var ein av initiativtakarane til Vårsøghelga og har i alle år og er framleis Kunstnarisk leiar for arrangementet.

 

Henning Sommerro

Musiker Komponist Pedagog

Født 3. mai 1952
Fødested Surnadal, Møre og Romsdal

Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon.

Musiker, komponist og pedagog. Foreldre: Gårdbruker Knut Sommerro (1909–86) og Hildur Øverås (1910–2003). Samboer med musiker, dirigent og pedagog Anne Kleivset (29.9.1960–), datter av disponent Martinius Kleivset (1912–85) og Alma Julie Jørgensen (1917–95).

Henning Sommerro har siden han slo igjennom 1977 med melodien Vårsøg, og med gruppen med samme navn, vært en av de fremste personlighetene innen norsk musikkliv. Han har vært svært aktiv innen både populærmusikk og kunstmusikk, og han har skrevet mye musikk for teater og fjernsyn.

Sommerro begynte å spille i bandet The Tramps i 10–11-årsalderen. Samtidig var han med i skolekorpset og fikk pianoundervisning hos organisten Gunnar Vik i Surnadal. 16 år gammel fikk han timer i orgel og piano ved Trøndelag Musikkonservatorium, og 1970 ble han tatt opp som student ved organiststudiet der. Ved siden av studiene vikarierte han 1971–74 delvis for domorganisten i Nidarosdomen. Her hadde han også sin debutkonsert på orgel 1974. Samtidig spilte han ofte til dans med popgruppen Mad Movies (tidligere The Tramps), som endret navn til Vårsøg 1977.

Etter høyere organisteksamen i Trondheim 1974 ble Sommerro ansatt som organist i Stangvik og Todalen på Nordmøre. Mens han arbeidet her, tok han blant annet et organistkurs i Haarlem, Nederland, og 1976–77 studerte han orgel og komposisjon ved musikkakademiet i Basel. Allerede før han drog til Sveits hadde han skrevet musikk til stykket Helligtrekongersaften på Teatret Vårt, Møre og Romsdal regionteater i Molde. Dette arbeidet gav mersmak, noe som førte til at han 1978 ble ansatt som musikalsk leder ved Teatret Vårt. Denne stillingen hadde han frem til 1982. I mellomtiden var han blitt landskjent med Vårsøg, med tekst av dikteren Hans Hyldbakk fra Surnadal.

Tidlig i 1980-årene arbeidet Sommerro mye som frilans musiker, komponist og arrangør; bl.a. skrev han en god del musikk for både teater og fjernsyn. Han gav også ut plater med egne komposisjoner som gjerne lå i grenselandet mellom viser og populærmusikk, men ofte med klare røtter i folkemusikken på Nordmøre. 1985 vendte han tilbake til teateret, da han ble ansatt som musikalsk leder ved Trøndelag Teater i Trondheim. Denne stillingen kombinerte han i årene 1986–88 med en stilling som programsekretær og musikkonsulent i kulturavdelingen i den nyopprettede radiokanalen NRK P2 i Trondheim. 1990 sluttet han ved Trøndelag Teater og ble ansatt som høyskolelektor ved Trøndelag Musikkonservatorium, som senere ble en del av Institutt for musikk ved NTNU. Sommerro er i dag (2004) førsteamanuensis ved instituttet.

Sommerro mottok Prøysenprisen 1978, og året etter fikk han Møre og Romsdal fylkes kulturpris. Han har mottatt Spellemannprisen tre ganger, første gang sammen med Vårsøg 1978 for albumet Sola e komma og siste gang alene 1986 for Neonlys på Ivar Aasen. I mellomtiden fikk han 1981 Hedersprisen. 1987 ble han igjen tildelt en fylkeskulturpris, denne gang fra Sør-Trøndelag. Han har ellers mottatt blant annet Nordmøre mållags pris, Kardemommestipendet og Rolf Gammleng-prisen.

Sommerro er en av de mest allsidige musikerne og komponistene her i landet de siste 25–30 årene. Han har en formidabel liste med plateproduksjoner bak seg innenfor til dels svært ulike musikksjangere, og han har samarbeidet med en rekke av våre fremste musikere og artister, f.eks. Erik Bye, Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand, Sigmund Groven, Brynjar Hoff, Aage Kvalbein og Bjørn Alterhaug. Han har også laget plater sammen med det verdenskjente Chœur Grégorien de Paris og den svenske saksofonisten Arne Domnérus.

Sommerro har skrevet musikk til mer enn hundre musikkspill, syngespill og teaterstykker som er satt opp ved de norske institusjonsteatrene. Han har komponert operaer, og han har skrevet musikk for Fjernsynsteatret, til ulike fjernsynsprogram og til spillefilmer. Videre har han en lang produksjonsliste når det gjelder kirkemusikk, kammermusikk og orkestermusikk. Blant de mer originale verkene må nevnes gammeldansmessen Vindens Hjul, som er den første i sitt slag her i landet, og Follow the Moonstone, som han laget til felespilleren Aly Bain og den britiske folkemusikkgruppen Boys of the Lough. Blant hans seneste komposisjoner er en munnspillkonsert skrevet for Sigmund Groven og et bestillingsverk til 300-årsjubileet til St. Petersburg.

1984 var Henning Sommerro med på å gi ut samlingen Syng som folk, med vokal folkemusikk fra Møre og Romsdal. 1990 gav han sammen med Ola Bræin ut boken Nu rinner solen opp, som inneholder folkemusikk fra Nordmøre og Romsdal, hovedsakelig nedskrevet av Edvard Bræin. En rekke av hans komposisjoner og arrangementer er også utgitt på noter.

 

John Pål Inderberg

Saksofonist, arrangør, komponist, f. 06.08.1950.

Født og oppvokst i Steinkjer, deltaker i det lokale jazzmiljøet der før han flyttet til Trondheim i 1971. Begynte med tenorsax som hovedinstrument, i Bodega Band (1973-78) og grupper ledet av gitaristene Sigurd Bjørhovde og Tor Halmrast, ble leder av «S. Møllers storband» (1976-80), mangeårig medlem av «Søyr» (1976-82 med flere festivaljobber), han drev eget band sammen med Tore Engstrøm (1977-78) og var med i kvintettene til Bjørn Alterhaug og Per Husby (1978-80).
I 1978 ble han lærer ved Trøndelag Musikkonservatorium (idag med tittelen professor), han startet den klassiske Trondheim Saksofonkvartett, var norsk representant ved EBU’s konsert i Østerrike 1980, deltok samme år ved Erling Aksdals jubileumskonsert i Molde, og var med i gruppene Ellipse, Vestlandssekstetten og Gunnar Bergs sekstett. På samme tid begynte han å spille barytonsax, hvilket resulterte i at hans interesse for «cool-jazz» (Mulligan, Getz, Konitz, Marsh, Tristano) kunne kanaliseres til den Mulligan-liknende besetningen «New Cool Quartet» (1980-89). Dette ble hans hovedprosjekt i 80-årene, det deltok ved en rekke festivaler, hadde Lee Konitz som medspiller (1983 og 85), foruten at Inderberg også skapte cool-musikk i samspill med Warne Marsh (1981-83) og Chet Baker (1983).
Han har medvirket på en rekke plater, bl.a. med Bodega Band (1973, 1974, 1977), Søyr (1977), han medvirket på Bjørn Alterhaugs «Moments» (1978), Gunnar Andreas Bergs «Snowdawn» (1979), «New Cool Quartet» 1982, Warne Marsh» «Sax of a kind» (1983) og «For the time being» (1987), samt Knut Kristiansens «Monk Moods» (1993-95). Han har ellers spilt i Trondheim Big Band, med Per Husby Dedication Orchestra (1984), etter hvert ble også altsaxen et sentralt instrument og han var solist i Gunnar Sønstevolds saksofonkonsert midt på 80-tallet, han har spilt improvisasjonsmusikk for barn, deltatt i skolekonserter, etc.
Til Kongsbergfestivalen 1988 fikk han bestilling på et «Festival Design» med Bob Brookmeyer og Jim Hall, samme året ble en ny cool-gruppe dannet, «Siri’s Svale Band» (1988-90, platene «Blackbird» 1990 og «Necessarily so» 1997), han ga folkemusikalske konsertbidrag sammen med Henning Sommerro, han deltok i Bjørn Alterhaugs «Constellations», og ble endelig og fortjenstfullt tildelt jazzforbundets Buddy-pris for 1990. I 1992 var han igjen på turné med en av sine stilistiske forbilder – i Lee Konitz/John Pål Inderberg Band – foreviget på platen «Steps towards a dream» – og i 1996 deltok han på pl.innsp. med Jan Erik Vold. I 2000 skapte han en CD med det beskrivende navn «Baritone landscape», gjort i eget navn sammen med gruppa «The Zetting». Ved begynnelsen av 2000-tallet var han engasjert som konferansier ved Molde jazzfestival, og han har fra same tid spilt fast i Trondheim Jazzorkester, lydfestet på «Live in Molde» med Chick Corea 2000, «We are» 2004, «Tribute» (TJO & Vigleik Storaas) 2004, «Live in Oslo» (TJO & Maria Kannegaard trio) 2005 og «Wood and water», utgitt 2008.

Konitz/InderbergI 2003 medvirket han på CD-en «Bjørn Johansen in memoriam», i 2004 på Svein Folkvords bestillingsverk «Across» til Vossajazz (utgitt på plate), foruten at han høsten samme år spilte inn sin egen CD «Sval draum» basert på middelaldereposet «Draumkvedet» og året etter (2005) samarbeidet på nytt med Lee Konitz, noe som resuklterte i CD-en «Live in Oslo». Samarbeidet med Svein Folkvord resulterte også i innspillingen «Subtrio» (Inderberg/Folkvord/Stein Inge Brækhus) i 2006 og «Subtrio featuring Paolo Fresu Live at Sting» (fra 2004), utgitt i 2007.

Flere innspillinger har kommet til; deriblant Espen Ruds «Melancholy delight» fra 2007 og Steinar Raknes’ «Tangos, ballads & more», utgitt 2008

Inderberg mottok i 2008 Trondheim jazzfestivals ærespris.

Listen over utgivelser vokser stadig og hans katalog inneholder nå også flere utgivelser med Trondheim Jazzorkster og Bjørn Alterhaug for å nevne noen.
I 2011 kom der til flere utgivelser, blant annet Espen Ruds album “Dobbeldans” og Roger Johansens utgivelse med Georg Riedel “Fine Together” – og 2012 to til: Ruds innspilling “Løvsamleren” og Heidi Skjerves innspilling “Vegen åt deg”. Listen fortsetter å vokse og i løpet av 2013 har det kommet til flere innspillinger – deriblant Steinar Raknes Quartet “Live in Tokyo, og i 2014 ble også et nytt album med Alterhaug Quintet gitt ut – «Innocent Play». I 2015 kom der til et nytt album med Heidi Skjerve; Jazz frå skogom.